Skoleavis
Hvert år lager elevene i 8.klasse ved skolen vår en skoleavis,
Romsdalsposten. Noen av dere har kanskje kjøpt avisen vår allerede,
men dere andre skal få noen små smakebiter her.
2.
plass i Salomo-finalen!
Helga 8.-10. april reiste tre elever fra Romsdal ungdomsskole til finalen i årets Salomo-konkurranse. De kom dit etter to innledende runder, hvor de har havnet på 1. og 2. plass. I finalen havnet de på 2. plass etter en krevende konkurranse mot finalelagene fra Møre ungdomsskole og Danielsen ungdomsskole. Navnet på deltagerne er Marie Lingen, Signy Alice Haugland og Alfred Fonn.
· Hva er Salomo konkurransen?
Signy Alice forteller at det er en bibelkonkurranse for barn/ungdommer fra 5. til 10. klasse. Deltagerne er delt i to grupper: 5.-7.klasse og 8.-10. klasse. Konkurransen går ut på å forberede seg gjennom å lese på en utdelt tekst fra Bibelen.
Noen uker etter at du har fått teksten, får laget noen oppgaver fra teksten. Dette skal gjøres to ganger, og så er det finale om du er på 1., 2. eller 3. plass.
· Hvor foregår konkurransen?
Marie forteller at lesinga på teksten må gjøres hjemme, men oppgavene får du på skolen. Hvis du kommer til finalen, får du gratis tur til Stavanger.
· Hva
kan du vinne?
Alfred forteller at i år fikk de som vant i finalen et gavekort
hver på Bok og Media til 600kr.
Jeg gratulerer laget med en super 2. plass!
Intervju med Hanna - en tidligere elev
Tekst: OJ
Ute er det mørkt og kvelden kommer sigende. Hanna setter seg rolig ned i sofaen. Hun har nettopp skiftet til lette og praktiske klær. Hanna tar seg god tid, mens hun drikker kald cola.
Hun synes tiden på Romsdal ungdomsskole var veldig sosial, det var passelig med lekser og det var mange turer, som til Osen og Meekvannet. «Jeg fikk mange hyggelige venner og minner,» sier Hanna, mens hun slurper i seg colaen.
Hvor går du nå, og hvorfor?
«Jeg går på Molde Vgs, fordi den er nærme, og det er en veldig bra skole. Jeg har valgt allmenn, for da har man mange muligheter i tillegg til at man får generell studiekompetanse,» sier Hanna, mens hun fortsetter å slurpe i seg resten av colaen.
Hanna sier at det egentlig ikke var så stor forskjell på de to skolene som hun trodde.
Både leksene og nivået var det mindre av enn forventet forteller Hanna. Og det er hun tydeligvis lettet for.
Jeg har hørt at du har bodd i Nepal da du var liten, hvordan var det?
«Foreldrene mine reiste dit som misjonærer da jeg var liten, og jeg ble der til jeg var fem år. Der fikk jeg mange venner blant lokalbefolkningen. Av vennene var nesten alle fattige, men det var noen få som var rike. Det er stor forskjell på fattig og rik, og det var flere slumområder og noen luksushoteller der,» mimrer Hanna
Hanna forteller at de reiste tilbake i en uke i påsken for to år siden. Da møtte de igjen alle vennene sine. En dag den uken var det Holi - festival. Da malte alle seg i ansiktet og hadde vannkrig. Hvis du ikke hadde paraply, var det fare for å få vann på deg, for de kastet fra hustakene!
Hun kommer også på at første gang de var der sa nepaleserne at fargen på huden deres lignet hvetemel og dukker, mens andre sa den lignet grisenes hud.
Så går hun og tar seg litt mer cola. Ute har det blitt enda mørkere.
Besøk av Terje Forsberg
Terje Forsberg var på besøk her på Romsdal ungdomsskole i fjor høst for å fortelle oss om seg selv og sitt liv, og for å få oss til å tenke. Han fortalte oss om mange forferdelige hendelser han hadde gått gjennom…
Terje ble født 27. desember i 1950. Han vokste opp i et alkoholikerhjem sammen med 4 søsken. Begge foreldrene hans slo.
Familien flyttet mange ganger og levde under forferdelige forhold. Terje gikk på 6 forkjellige skoler på 6 år, og det var få som likte han. På skolen ble han mobbet og hadde ingen venner.
Terje var "tilbakestående" og hadde vanskeligheter med å lære. Den diagnosen fikk han da han gikk i 4. klasse. En gang prøvde faren hans å drukne han ved å snu han opp ned og dyppe hodet ned i vann flere ganger.
Da familien bodde på Arnøy, bodde de i et fjøs i 2 år, og Terje gikk på internatskole. Tre uker var han på skolen og tre uker var han hjemme. Det eneste plusset med internatet var at det var god mat der, og de sultet aldri. Men mobbinga av de andre elevene var grusom. Det var erting, juling og mange andre fæle ting som medelevene gjorde mot han.
En dag så kasta de stein mot Terje. En av dem traff han under nesa. Den ene fortanna forsvant, og den andre ble ødelagt. Han fikk et dypt sår under nesa og inni munnen, og etter det besvimte han. Fra den dagen av har han hatt et stygt arr under nesa. (I dag har han en bart for å skjule det)
11 år gammel begynte Terje å drikke brennevin. Det hjalp han mot tannpine og smerter i hodet, og det fikk han til å slappe av en liten stund.
Familien flyttet så til Sarpsborg. Terje kunne ikke gå på skole, så han fikk seg en jobb på en gård. Han stjal brennevin for og kunne slappe av...
Under hele oppveksten fikk Terje høre at han var evneveik, idiot og gal, og han ble til slutt alt det. Moren hans brukte det som et pressmiddel mot han.
Da Terje var gammel nok, fikk han jobb på en båt. Han var 16 år da han ble byssegutt, og senere dekksgutt.
Men livet som sjømann ble ikke som han hadde trodd. I 1970 ble han sendt hjem fra sjøen, det var etter fire år på båt.
Den 16. august 1970, på kvelden, skjedde noe spesielt. Terje var egentlig på vei mot en gård for å stjele brennevin. I et skogholdt opplevde han noe spesielt. Det ble helt stille rundt han, og han hørte en stemme. Han følte en sterk og grensesprengene kjærlighet strømme mot seg og han var ikke sint lenger. Alt raseriet og tørsten var borte.
Terje gikk videre og følte seg helt ny innvendig. Senere skjønte han at han hadde støtt på Jesus, lyset kom inn i livet hans og mørket forsvant. Han begynte faktisk å se fremover mot et nytt liv.
Fra den dagen av var Terje aldri alene lenger, for Jesus var alltid med han. Han hadde blitt forvandlet av Jesus, og han ble med kristne på flere møter i baptistkirken.
Terje fikk jobb på en papirfabrikk og gikk og sang hele tiden. Et år låste han seg helt inne og bare jobba, leste bibelen, sov og spiste.
Terjes første venn var en dame kalt Grete, som den dag i dag er kona hans. Hun var 15 og han 21 da de møttes første gang. De giftet seg i 1971 og bygde hus i 1974.
Terje startet etter hvert et malerfirma.I 7 år jobbet han som lærer. Hvis det kom nye elever, ville han ikke vite noe om det som sto på et papir om den elven, men starte blanke ark.
Terje skrev boka om sitt liv i 2007. Den heter ''Aldri for sent å bli et lykkelig
barn', '. Terje fikk gjort ting som voksen, det han ikke fikk gjort som barn.
Terje bor i Sarsborg nå. Han har et malerfirma, men nå for tiden reiser han rundt og forteller historien om livet sitt.
Terje har hatt det så vondt at han ikke vil tenke på det, men han har reist rundt til alle som han har vært slem mot og bedt dem om tilgivelse.